”Noen ganger får vi lov til å bestemme litt” E n kvalitativ undersøkelse om medbestemmelse for ungdommer med spesifikke språkvansker

Dette prosjektet er en kvalitativ studie som baserer seg på intervjudata, teori og relevant litteratur til å drøfte mennesker med spesifikke språkvansker sine erfaringer og opplevelser av medbestemmelse. Datamaterialet bygger på tre kvalitative intervjuer av ungdom mellom 13-17 år med spesifikke språkvansker. Hovedmålet med oppgaven har vært å gi et bilde av skolehverdagen som kan illustrere teori og litteratur om medbestemmelse sett i lys av mestring, motivasjon og anerkjennelse. Følgende problemstilling belyses: Hvilke erfaringer av medbestemmelse formidlet tre ungdommer med spesifikke språkvansker at de har i sin skolehverdag? Det ble stilt følgende forskningsspørsmål: - formidlet ungdommene opplevelser av medbestemmelse som kunne tolkes som mestring? - beskrev ungdommene erfaringer av medbestemmelse som kunne tolkes som motivasjon? - beskrev ungdommene opplevelser av medbestemmelse som kunne tolkes som anerkjennelse? Resultater og konklusjon Hovedfunnene viser at informantene formidlet forskjellige arenaer de opplevde å utøve medbestemmelse på. Det var også en ulikhet i hvordan ungdommene klarte å formidle sine erfaringer, noe som kan skyldes forhold som blant annet ungdommenes type språkvanske, alder og erfaringsbakgrunn. Barn og unge med ekspressive og/eller reseptive språkvansker vil både ha problemer med å uttrykke seg, og med å forstå hva andre sier. De tre informantene formidlet erfaringer av medbestemmelse i forskjellig grad, men det var en tydelig forskjell på erfaringer av medbestemmelse på og utenfor skolen. Det var en utvikling i samtalene som kunne skyldes en bevisstgjøring av hva som ble lagt i begrepet medbestemmelse, og hva som ble ment med mestring, motivasjon og anerkjennelse. Funn viste at ungdommene ikke opplevde at de hadde noen særlig medvirkning på sin egen opplæring på skolen, og de formidlet lite systematisk kontakt mellom lærer og elev som ved 7 elevsamtaler eller lignende. De hadde en tro på at de skulle klare å få til skolearbeidet sitt, særlig de praktiske fagene, litt mindre tro på de teoretiske. Alle de tre informantene uttrykte trivsel på skolen, men av forskjellig grad. Ungdommene uttrykte at vennskap var en viktig del av livet deres, men de beste vennene var i miljøer utenfor skolen. Funnene i prosjektet kan ikke generaliseres, men de vil vise et tilstandsbilde på hva ungdommenes erfaringer i skolehverdagen er